Ettersom jeg sov middagslur i går (ikke lurt Madeleine), så fikk jeg ikke sove på kvelden. Lå oppe til halv ett i natt og så på friends, fyfy. Stod opp kvart over seks, og klarte å dra meg til Haukeland (eller, tok bussen da) sammen med mamma til klokken halv åtte ca.. Kvart over åtte hadde jeg time på øyeavdelingen. Sweet! Nææt. Men uansett;
Jeg ankom venterommet, og satt der i ett kvarter siden jeg var tidlig ute. Mamma var så snill at hun satt der og ventet med meg. Tilslutt kom en sykepleier og tok meg med inn på et rom. Og det var som jeg fryktet – samme prossedyre as last year. Øyedråper, svakt syn i flere timer, kanyle, kontrastveske, bilder av øye med heftig blitz osv.. F-A-E-N tenkte jeg. Men; det skulle visst ikke bli så ille.
Da jeg fortalte den mannlige sykepleieren at jeg var redd jeg kom til å kaste opp da jeg skulle få kanyle, bare flirte han og tilba seg og sette fram bossbøtten. Han spøkte så klart. (Herregud, jeg ville jo så klart fått et sånt fint lite beger om jeg skulle kaste opp). Det lettet stemningen litt, og jeg klarte faktisk å la være å kaste opp denne gangen. Kan ha noe å gjøre med at jeg fikk kanylen i venstre, og ikke høyre arm. Jeg ble ihvertfall seendes sånn ut:

Not so bad, really.
Før jeg fikk kanylen stukket inn i armen (au!), så fikk jeg noe bedøvelses greier på øynene. Det svir som bare f, og det gjør at pupillene mine blir meega store! Nesten litt fint, om jeg hadde sminket øyet! Haha! Uansett; øyene mine ble seendes sånn ut:

(og de ser faktisk sånn ut enda..)
Etter at kanylen og øyevesken var overstått stod blitzhelvete for tur. De tok jeg sikkert en million bilder av øyene mine og jeg endte opp med å komme ut av bilderommet med rosa syn. Alt var rosa! Haha, fantastisk
Dessuten er han mannen som tar de bildene veldig festlig! Det hjelper:)
Såå satt jeg i en og en halv time på venterommet ca. Ventet på en test som skulle taes (den har jeg ikke tatt før).

Var det noen som sa stor nese? I denne vinkelen; JA!
Da jeg kom inn på det rommet der testen skulle foregå (mørkerommet, iiik!!), fikk jeg forklart hva som skulle skje. Jeg skulle sitte i det rommet i mørket i 40 minutter og glo inn på noen røde lys som kom veldig sjeldent. Det hele endte opp med at jeg satt og duppet av for hver gang de røde lysene slukket. Haha. Huff. Forresten så fikk jeg noen sånne fine elektroder(?) i fjeset mens jeg satt der, de kledde jeg!

Konklusjonen av det hele for de som vil vite det; jeg kommer muligens til å få dårlig skarpsyn i 40-50 årene. Den tid, den sorg. Hmm, jeg kunne kanskje klart meg med bildene og den siste setningen der.. Eller?
Dagen endte bra ihvertfall. Pappa hentet meg (jeg kunne jo ikke kjøre bil når jeg ikke så en dritt, og når jeg måtte myse som en gal ute i snøen), og jeg ble med ut til dem. Koselig! Fikk farget etterveksten også. Me like!
